06/11/2026
Skilsmisseoppgjør for samboere
Det er ca. 30.000 samlivsbrudd hvert å her i landet, og i mange tilfeller oppstår uenighet om hvordan det økonomiske skifteoppgjøret skal foretas. Her gis en kort oversikt over regelverket som gjelder pr. i dag.
I mai 2025 la Samboerlovutvalget frem forslag til samboerlov som egen regulering av det økonomiske skifteoppgjøret for samboere, tilsvarende det vi har for ektefeller etter ekteskapsloven (NOU 2025: 6). Forslaget ligger imidlertid fortsatt under behandling hos myndighetene og er verken behandlet eller vedtatt av Stortinget. Ved oppløsning av samboerforhold gjelder derfor fortsatt de tradisjonelle reglene som blir beskrevet nærmere her.
Her gis en kort oversikt over reglene som fortsatt i skrivende stund gjelder for skifteoppgjør mellom samboere.
1. Hovedregelen
Innledningsvis nevnes det at partene står fritt til å avtale hva de vil ved skifteoppgjøret, også annet enn det som fremgår av reglene som beskrives i det videre.
Når det ikke er bestemt noe ved en samboeravtale, er hovedregelen er at hver samboer beholder sine eiendeler og sitt gjeldsansvar når samlivet tar slutt. Samboere har ikke en formuesordning med felleseie som skal likedeles ved brudd slik regelen er for de som har vært gift og får oppgjøret løst av Ekteskapslovens regler. Oppgjøret for samboere består derfor først og fremst i å avklare eierskap, sameieandeler, gjeld og eventuelle særskilte krav mellom partene.
De viktigste tilleggene til dette utgangspunktet er ulovfestede regler om sameie og vederlag, husstandsfellesskapslovens regler om bolig og innbo, og muligheten for offentlig skifte dersom begge krever det.
2. Spørsmålene som kan oppstå
De vanligste spørsmålene i skifteoppgjøret mellom samboere er:
Hva har partene avtalt?
Hvem eier de enkelte eiendelene, og med hvilke andeler?
Hvem har ansvar for gjelden, utad og internt?
Foreligger det vederlagskrav eller rett til å overta eller bruke boligen?
Hvordan skal oppgjøret gjennomføres dersom partene ikke blir enige?
De nevnte spørsmålene er både faktiske bevisspørsmål og rettslige spørsmål.
3. Gjeldende regler og sentrale rettskilder
3.1 Ingen automatisk likedeling eller «skjevdeling»
Individuelt eierskap: Hver beholder som utgangspunkt det vedkommende eier. Verken samlivets varighet eller det å få barn sammen etablerer i seg selv en rett til halvparten av den andres formue.
Verdier fra før samlivet: Når en samboer beholder en bolig vedkommende eide før samlivet, er dette normalt et utslag av eiendomsretten, ikke «skjevdeling» etter ekteskapsloven. Den andre kan likevel ha ervervet en eierandel eller opparbeidet et særskilt pengekrav, enten ved avtale eller faktiske betalinger for oppgradering av eiendommen eller lignende.
3.2 Avtaler mellom samboerne
Avtalefrihet: Samboere kan avtale eierforhold, gjeldsfordeling, betalinger under samlivet og hvordan oppgjøret ved brudd skal skje. En samboeravtale og en senere oppgjørsavtale vil derfor være sentrale utgangspunkter.
Muntlige og stilltiende avtaler: Det gjelder ikke et generelt særskilt skriftlighetskrav for avtaler om det interne eierforholdet. Også muntlige, stilltiende og forutsetningsvise avtaler kan få betydning, men innholdet må kunne sannsynliggjøres.
Urimelige avtaler: Etter avtaleloven § 36 kan en avtale helt eller delvis settes til side eller endres dersom det vil virke urimelig å gjøre den gjeldende. Vurderingen omfatter blant annet avtalens innhold, partenes stilling, forholdene ved inngåelsen og senere inntrådte forhold.
Terskelen for å endre et avsluttet oppgjør er høy. I HR-2011-01739-A avsnitt 19–20 fremhevet Høyesterett at det kreves noe større grad av urimelighet for å lempe en oppgjørsavtale mellom tidligere samboere enn en skifteavtale mellom ektefeller. Betydelig og ubegrunnet formuesoverføring, utnyttelse av et skjevt styrkeforhold og illojal opptreden er særlig relevante forhold. En avtale der hver beholder sine eiendeler, vil bare helt unntaksvis bli satt til side.
3.3 Eierskap og sameie
Det er de reelle eierforholdene som må fastlegges. Registrering av bare én som eier er et viktig utgangspunkt, men utelukker ikke at den andre kan ha ervervet en sameieandel.
Direkte ervervsbidrag: Kontantinnskudd, nedbetaling av anskaffelsesgjeld, tomtebidrag og arbeid ved oppføring kan være grunnlag for eierskap eller sameie.
Indirekte ervervsbidrag: Arbeid i hjemmet, omsorg for barn og dekning av løpende utgifter kan etter omstendighetene bidra til sameie i felles bolig, fordi innsatsen frigjør den andres tid eller penger til anskaffelsen. Det kreves en konkret helhetsvurdering av bidragenes omfang og om boligen var et felles prosjekt.
Bolig kjøpt før samlivet: Terskelen for å etablere sameie er høy når boligen var anskaffet før samlivet eller uavhengig av dette. NOU 2025: 6 viser her blant annet til Rt. 1999 s. 177.
Eierbrøken: Når sameie først er etablert, gjelder sameigelova med mindre annet følger av avtale eller særlige rettsforhold. Etter § 2 regnes andelene som like store når det ikke er grunnlag for noe annet. Bestemmelsen etablerer derimot ikke i seg selv sameie mellom samboere.
Den historiske utviklingen av reglene om indirekte ervervsbidrag er i NOU 2025: 6 blant annet knyttet til Rt. 1975 s. 220 og samboeravgjørelsene Rt. 1978 s. 1352 og Rt. 1982 s. 1102. De eldre avgjørelsene er her kontrollert gjennom utredningens fremstilling, ikke ved lesning av samtlige originaldommer.
En viktig begrensning illustreres av HR-2017-2064-A: Betydelig finansiering og egeninnsats i en hytte på den andres tomt var ikke tilstrekkelig til å etablere sameie ut fra partenes atferd og forventninger. Saken gjaldt et kjærestepar, og kan ikke uten videre likestilles med et etablert samboerforhold med felles økonomi, men viser at stor innsats ikke automatisk gir eiendomsrett.
3.4 Gjeld: ansvar overfor banken og mellom samboerne
Egen gjeld: Hver samboer svarer som utgangspunkt for gjeld vedkommende selv har påtatt seg. Samboerskapet gir ikke i seg selv fullmakt til å binde den andre.
Solidaransvar: Når flere utsteder et gjeldsbrev, følger det av gjeldsbrevlova § 2 første ledd at de svarer «ein for alle og alle for ein», med mindre annet er sagt.
Intern fordeling og regress: Hvem som til slutt skal bære gjelden, kan være regulert annerledes internt enn overfor kreditor. Etter gjeldsbrevlova § 2 annet ledd kan den som har betalt, kreve tilbake det som etter det interne rettsforholdet skal falle på de andre.
Frigivelse fra boliglån: At samboerne avtaler at én overtar boligen og lånet, innebærer ikke automatisk at banken frigir den andre fra medlåntakeransvaret. Dette må avklares med banken.
3.5 Ulovfestet vederlagskrav
En samboer kan ha krav på økonomisk kompensasjon uten å være medeier. Rettsgrunnlaget er ulovfestede berikelses- og restitusjonsprinsipper, utviklet blant annet i Rt. 1984 s. 497, Rt. 2000 s. 1089 og HR-2011-01739-A.
De sentrale vilkårene er:
Betydelig økonomisk fordel: Den ene må ha tilført den andre en betydelig berikelse eller besparelse, jf. HR-2011-01739-A avsnitt 29.
Samlet rimelighet: Vederlag må i tillegg være påkrevd ut fra en samlet rimelighetsvurdering. Relevante momenter er partenes forutsetninger, bidragets art og omfang, samlivets varighet og den økonomiske stillingen.
Begrenset utmåling: Den tilførte økonomiske fordelen setter maksimumsrammen. Kravet gir ikke automatisk rett til en andel av all verdistigning på den andres eiendom.
To sentrale avgjørelser viser forskjellen:
I HR-2011-01739-A hadde kvinnen gjennom et 16 år langt samliv bidratt til familiens forbruk og hatt hovedansvaret for hjem og barn. Innsatsen hadde frigjort tid og kapital for mannens formuesoppbygging. Høyesterett antok at hun hadde hatt et vederlagskrav, neppe over 200 000 kroner. Hun fikk likevel ikke ytterligere betaling fordi oppgjørsavtalen, som blant annet innebar gjeldsettergivelse og et usikret boliglån, ble opprettholdt.
I HR-2011-01740-A ble kravet avslått. Kvinnens betalinger til husholdningen oversteg ikke det som var nødvendig for hennes eget forbruk. Hun hadde derfor ikke tilført mannen en økonomisk fordel som ga grunnlag for vederlag.
Høyesterett avviste i HR-2011-01739-A avsnitt 30 å bygge på et generelt prinsipp om betaling etter inntektsevne. Ved vurderingen av felles forbruk er utgangspunktet, uten annen avtale, halvparten på hver. Dette er et utgangspunkt for vederlagsvurderingen, ikke en generell regel om at alle samboere må organisere økonomien slik.
3.6 Overtakelse og bruk av felles bolig
Husstandsfellesskapsloven § 1 gjelder for ugifte personer over 18 år når de har bodd sammen i minst to år, eller har, har hatt eller venter barn sammen. Toårsregelen gjelder lovens særrettigheter, ikke som en generell minstegrense for sameie- eller pengekrav.
Overtakelse: Etter § 3 første ledd kan en part ved «sterke grunner» få rett til å overta felles bolig eller vanlig innbo, eller tre inn i leieforholdet, selv om rettigheten tilhører den andre.
Unntak: Overtakelse av boligeiendom er begrenset dersom den andre har odelsrett, eller har ervervet eiendommen fra sin slekt ved arv eller gave.
Bruksrett: Etter § 3 annet ledd kan «særlige grunner» gi bruksrett til boligen. Denne retten kan også gis ved odels-, arve- eller gaveerverv. Berørte barns interesser vil normalt få stor betydning.
Betaling: Overtakelse innebærer ikke gratis overføring; utgangspunktet er betaling av omsetningsverdi. Forarbeidene forutsetter også betaling for bruksrett.
Avtalens betydning: Etter § 4 skal avtaler mellom partene tas i betraktning ved vurderingen av rettigheter etter loven.
3.7 Verdsettelse, salg og offentlig skifte
Verdsettelsestidspunkt: HR-2008-00806-A viser at boligen ikke nødvendigvis skal verdsettes på bruddtidspunktet. Ved privat overtakelse er det sentralt når overtakelsen bindende ble bestemt. Det kreves ikke alltid enighet om pris, men det å bli boende og betale kostnader er ikke alene tilstrekkelig til å fastslå en endelig overtakelsesavtale.
Oppløsning av sameie: Etter sameigelova § 15 kan hver sameier som hovedregel kreve sameiet oppløst etter rimelig varsel. Kan eiendelen ikke deles uten skade, er lovens normalordning salg gjennom namsmyndighetene. En sameier har førerett til å få sitt bud godtatt på ellers like vilkår.
Avtalte begrensninger: HR-2016-00386-A krever klare holdepunkter for at oppløsningsretten er fraveket. Fraviket trenger likevel ikke være uttrykkelig formulert dersom det følger tilstrekkelig klart av avtalen og formålet.
Offentlig skifte: Husstandsfellesskapsloven § 3 a krever at begge samboerne begjærer offentlig skifte. Ekteskapsloven kapittel 18 gjelder da så langt reglene passer. Hvis bare én ønsker rettslig behandling, må krav normalt fremmes som ordinær sivil sak.
Frist for offentlig skifte: NOU 2025: 6 peker på uklarhet om en toårsfrist følger av henvisningen til ekteskapsloven. En slik frist bør derfor ikke uten videre presenteres som sikkert gjeldende for samboere.
3.8 Foreldelse
Pengekrav omfattes som hovedregel av foreldelseslovens treårsfrist, jf. §§ 2 og 3. Fristen løper fra den dagen kreditor tidligst kunne kreve oppfyllelse. Det er derfor ikke riktig å si generelt at alle samboerkrav foreldes tre år etter bruddet; kravets grunnlag og forfall må undersøkes.
4. Praktisk vurdering av et konkret oppgjør
Eierskap før kompensasjon. Det er viktig å skille mellom å være medeier og å ha et vederlagskrav. En sameieandel gir rettigheter i selve eiendelen, mens vederlag er et pengekrav med egne, strenge vilkår. De to grunnlagene må vurderes hver for seg.
Betalingens formål er avgjørende. At én har overført penger til den andre, avgjør ikke alene om betalingen var kjøpsbidrag, lån eller dekning av eget forbruk. Avtaler, finansieringen og den faktiske bruken av pengene må ses i sammenheng.
For en konkret sak ville jeg derfor først innhentet:
- samboeravtale og eventuell oppgjørsavtale;
- kjøpekontrakt, skjøte og dokumentasjon på egenkapital;
- låneavtaler og betalingshistorikk;
- dokumentasjon på større investeringer og egeninnsats;
- opplysninger om arbeidsdeling, omsorgsarbeid og familieøkonomi;
- korrespondanse om overtakelse, pris og tidspunkt.
5. Oppsummering
Samboeroppgjør er i hovedsak et eierskaps-, avtale- og gjeldsoppgjør, ikke en likedeling av samlet formue. Resultatet kan likevel påvirkes vesentlig av ulovfestet sameie, vederlagskrav og særreglene om overtakelse eller bruk av felles bolig.
De sentrale skillene er mellom eneeie og sameie, eierandel og pengekrav, og frivillig oppgjør og rettslig behandling. Disse avklaringene bestemmer både fordelingen og fremgangsmåten.
6. Få hjelp til skifteoppgjøret
Dersom du er usikker på dine rettigheter og muligheter for skifteoppgjøret er du velkommen til å kontakte oss så så vil en av våre advokater raskt hjelpe deg. Vi påtar oss slike oppdrag over hele landet. Du kan ringe oss på telefon 22 20 50 40 eller sende oss et kontaktskjema.